«Mine egne tanker om oppdrett&avl» Del 6: HD og rollen som oppdretter.

Det er nå et par år siden jeg startet på disse innleggene mine angående «Mine egne tanker om oppdrett&avl» og den siste tiden har jeg kommet frem til at det mangler fortsatt en vesentlig del og man lærer jo så lenge man lever sies det. Det er en av tingene som gjør at jeg personlig synes det så spennende å holde på med hunder og avl, fordi man blir aldri ferdig utlært. Det forskes og oppdages nye ting hele tiden, men akkurat HD er et tema som har vært aktuelt siden starten av min tid som oppdretter og diskusjonene har vært mange. Det siste året har det gått nedover med Breton rasen på spesielt ett område nemlig HD(Hofteleddsdysplasi). HD hos Breton er tilsynelatende et evig tilbakevennende tema virker det som og i siste utgave av Bladet Fuglehunden nr.5 2023 skrives det at «av de første 159 bretoner som det ble tatt røntgen av i 2023 har 50,9% av hundene HD. Antallet på hunder med A – hofter er halvert på 10år og andelen D – hofter er økt da den nå er på over 15%.»

Kort oppsummert så øker HD forekomsten fra 45,8% i rasen ila. hele fjoråret 2022 og antallet D og E – hofter har økt.

En mulig medvirkende årsak kan være at NKK avleserne er blitt enda strengere som følge av FCI krav om at bakstøtten til hoftekula skal dekke den med over 50% men det alene er jo ikke årsaken til at Breton nå har en HD% i rasen på 50% dvs. halvparten av alle HD- røntgede Breton har HD. Da kan vi altså forvente oss ca.50% HD på avkom etter HD – frie foreldredyr med samleindeks på 200 som er dagens krav for å avle innenfor avlsrådet sine retningslinjer i NBK. Det innebærer basically at den «normale» Breton – hoften idag er en C – hofte. Det syns jeg personlig er veldig trist og ødeleggende for rasen på lang sikt, fordi hvordan man enn snur og vender på det så minsker det avlsmaterialet vårt betraktelig i fremtiden.

Det innebærer at for å få en nedgang i HD eller fremgang i rasen vår så må vi avle over gjennomsnittet dvs. lage kombinasjoner av avlsdyr med HD – indekser på over 210 og høyere. Har skrevet om mine tanker om avl med indekser tidligere: Indeks- og importavl. Det er dessverre ganske vanskelig i dagens populasjon å finne gode kombinasjoner hvis man skal fokusere på enda flere egenskaper enn HD som feks. jakt lyst eller hale vs. stump-hale og/eller ikke ønsker å linje-/innavle. Mange oppdrettere som jeg snakker med for tiden ønsker ikke å bruke hannhunder med stump – hale enten fordi de har tispe med stump eller pga. frykt for økt forekomst av LTV bla. I skrivende stund så er Breton med i et forskningsprosjekt der det forskes på LTV(Overgangsvirvel). Det er ting som tyder på at forekomsten av LTV er høyere hos hunder med HD og vi venter i spenning på hva denne forskningen vil gi oss av resultater.

Som oppdretter gjentar jeg det som jeg skrev helt i starten i mitt innlegg «Begynnelsen» sitert i kolonnen under men uansett hvor mye research man som oppdretter utgjør er avl alltid en viss risiko, jeg skulle ønske at jeg kunne skrive at det blir «enklere» å avle jo mer man vet, men dessverre er ikke det alltid sannheten. Har personlig opplevd at «jeg vet at jeg ingenting vet..», gjentatte ganger.

Jeg tenker at en del av HD – problemet i rasen er uvitenhet hos oppdrettere, noen myter er så godt befestet i befolkningen at de kan vanskelige å bli kvitt. Dunning-Kruger-effekten er en kognitiv bias (tankefeil eller forutinntatthet), hvor personer som mangler kunnskaper og har dårlige ferdigheter på sosiale eller intellektuelle områder, feilaktig overvurderer disse egenskapene og evnene hos seg selv.

Når man vet at lav kompetanse gjerne ledsages av skråsikkerhet, er det lurt å tenke seg godt om når man selv eller andre uttrykker skråsikre, bastante og enkle konklusjoner, spesielt i saker med stor kompleksitet.

Videre kan tre enkle råd «vaksinere» mot denne tankefeilen:

• Søk mer kunnskap. Typisk vil mer kunnskap gjøre en mer usikker, men økt usikkerhet er typisk også mer korrekt i møtet med en kompleks verden.
• Still spørsmål ved ting en oppfatter som selvsagt. Ofte slår vi oss til ro med en konklusjon vi kommer til, og søker gjerne bekreftelse på at vi har rett (se bekreftelsestendens). Skråsikkerhet og sterk overbevisning er ikke nødvendigvis kjennetegn ved korrekte beslutninger, snarere tvert om.
• Tilbakemelding fra andre er ofte et fint korrektiv. Det å aktivt be om råd i komplekse spørsmål er lurt. Hvem en spør er imidlertid kritisk: Det å be om råd fra andre en vet er enig med seg selv vil bare sementere egne oppfatninger og kanskje gjøre en sikrere, men oppfatningen blir ikke nødvendigvis mer korrekt. Å oppsøke råd som går mot egen oppfatning kan ofte være viktig (se gruppetenkning).

https://snl.no/Dunning-Kruger-effekteN

Jeg bestemte meg på et tidlig stadium som oppdretter at jeg skulle gjøre alt som stod i min makt som oppdretter for at valpene som blir født hjemme hos oss skal få det beste mulige utgangspunktet og starten på livet som vi kan gi dem. Det innebærer at jeg har lest alt som jeg har kommet over av informasjon oppsøkt informasjon når jeg har lurt på noe og tatt alt av kurs om Avl & Oppdrett som har vært tilgjengengelig. Jeg har altså vært og går kontinuerlig igjennom en prosess der jeg fremdeles søker kunnskap, stiller spørsmål og bruker gode mentorer som man kan spørre om råd og få tilbakemeldinger ifra men det betyr ikke nødvendigvis at vi mener og tar akkurat de samme valgene. Det finnes dessverre ikke bare en «oppskrift» på god avl, det kommer helt an på individet man har, rase og helseutfordringer etc. Det er dessverre eller kanskje heldigvis ikke så enkelt som at 1 + 1 = 2 i avl, det er kombinasjonen av tispe og hannhund som er viktig. For Genetic improvement it’s the mix that matters

Jeg foretrekker som regel å planlegge en eventuell parring i god tid så man slipper unødvendig «stress» med å begynne å lete etter riktig hannhund i siste liten, det er ikke så ofte at den «nærmeste» hannhunden er den beste kombinasjonen. Allerede når løpetiden starter og lenge før fødsel så er jeg bevisst på hva jeg mener er riktig fôring og stell av tispa, og tispa skal være i god fysisk form og ikke utsettes for unødvendig stress eller over-belastning. Nå skal det sies at jeg har jaktet med mine tisper som har vært godt på vei og det er viktig å huske på at graviditet er jo ikke invaliditet, men jeg mener at man bør bruke sunn fornuft rett og slett og se an individet. Er tispa i god form før parring så tar de nok ikke skade av å bli vedlikeholds trent og jaktet med frem til de eventuelt blir for tunge og at man ser at de får det besværlig og strevsomt den siste uken. Mitt inntrykk er at de kommer seg ofte fortere etter en fødsel også, såfremt de er i gjennomgående god form før parring og nedkomst. Men har man ei utrent tispe så er ikke under svangerskapet den rette tiden å trene henne i god form på for å si det slik.

The 10 most important things to know about hip dysplasia er en artikkel som jeg fant for en del år siden datert 2016 hvor jeg valgte ut 3 essensielle hoved-punkter som har lært meg at jeg som oppdretter kan tilrettelegge for og gjøre ganske mye for å forebygge at valpene som blir født her ikke utvikler HD. Det viktigste for meg var at HD ikke er en kongenital defekt slik som LTV. Kongenital betyr medfødt. Selv om en sykdom, misdannelse eller tilstand er til stede ved fødselen, betyr det ikke at den er arvelig. Miljøfaktorer spiller en rolle og når det gjelder HD er det i mitt hode ca.50 – 50 gener og miljø og det å passe på riktig fôring og ernæring ifra begynnelsen tror jeg er veldig viktig. «You are what you eat» gjelder jo for alle både dyr og oss mennesker. Det gir jo mening at riktig ernæring er viktig, og kroppsvekten er noe vi som oppdrettere kan kontrollere med riktig fôr og mengde. Mer info: https://www.agriabreedersclub.no/hund/artikler/riktig-for-til-drektige-og-diegivende-tisper/

8) Nutrition is important
While puppies are growing rapidly, it is critically important to get their nutrition right. Growing puppies need to eat enough to support growth but they should not be fat, because any extra weight can increase the risk of developing hip dysplasia (Hedhammar et al 1975, Kasstrom 1975). An additional problem is that puppies getting too much food could also consume too much of specific nutrients. Puppies provided a quality commercial puppy food that is fed in the proper amount will have a nutritionally balanced diet and should not receive any supplements. Dietary supplements, especially of calcium, are not only unnecessary but could cause serious problems. There is no evidence that supplemental protein or vitamins will reduce the risk of hip dysplasia (Kealy et al 1991, Nap et al 1991, Richardson & Zentek 1998).

https://www.instituteofcaninebiology.org/blog/the-10-most-important-things-to-know-about-canine-hip-dysplasia

Personlig fôrer vi med Royal Canin HT42 som er spesial-fôr tilpasset for avls tisper fra første dag i løpetiden tom. dag 42 i svangerskapet, etter dette går jeg over til RC starter eller valpe-fôr. Jeg sier ikke at dette er «riktig», men etter hva jeg har lest meg frem til er Royal Canin de eneste som produserer et slikt fôr, og for meg som oppdretter er det naturlig å bruke dette på tisper som jeg planlegger å ha kull på. Om det har noen stor betydning eller ikke kan jeg ikke svare med sikkerhet på, men jeg stoler på forskningen som er gjort av Royal Canin. For meg er det i alle fall logisk at tisper som er drektige har et annet ernæringsmessig behov enn normalt. De fleste jeg kjenner bytter til valpefôr etter dag 42 i drektigheten og jeg har ikke noe negativt å si om de som velger å gjøre det slik. Det finnes sikkert over 100 måter å gjøre forskjellige ting på som sikkert er like bra, jeg presiserer at jeg bare skriver hva jeg bruker å gjøre.

Jeg er ingen fôr – nazi som mener at det kun er en type fôr på markedet som gjelder, og i huset har vi som regel flere typer fôr til forskjellige hunder med ulike behov. Senior fôr til hunder over 10år og Mush rå-fôr, Acana og Provit for å nevne noen og jeg er ikke redd for å prøve ut nye fôr – typer. Når vi har valpekull så liker jeg å blande forskjellig i maten deres, dette for at de skal kunne bli vandt til og tåle «fôr – bytter» i voksen alder bedre, da jeg er av den oppfatning at hunder skal tåle eller bli vandt til å spise forskjellige fôr uten å bli helt satt ut av dårlig mage. Hunder stammer jo tross alt ifra ulven som ikke bare spiser kjøtt, men det meste spiselige som de kommer over for å overleve. Derfor blander jeg ofte tørr – fôr og rå -fôr, rått egg og geitemelk og starter Mousse til en grøt som jeg gir valpene. Noen ganger mixer jeg det opp med en skvett kulturmelk eller Cottage Cheese eller you name it.. kokt ris hvis de skulle få løs mage evt. Ved siste kull så gikk det mye i kanin – ører fordi de var perfekte å henge opp i «valpe – gymmen» og diverse hundesnacks fra Ranahundesenter for å aktivisere dem nok de siste ukene.

10) We can dramatically reduce hip dysplasia now
Genetic selection should continue to produce modest progress in the reduction of hip dysplasia. But a significant and immediate reduction in the number of afflicted animals could be achieved by better control of non-genetic, environmental factors. Weight management, appropriate exercise, proper nutrition, and early intervention at the first sign of lameness are simple steps we can take that will dramatically reduce the pain and suffering caused by hip dysplasia. The research will surely continue, but we already have the information we need to tackle this problem. 

https://www.instituteofcaninebiology.org/blog/the-10-most-important-things-to-know-about-canine-hip-dysplasia