Når det gjelder valg av hannhund til Norberta sitt første kull brukte jeg egentlig samme tankegang, bortsett ifra det ikke var et must at hannhunden var brukt tidligere. Både Chelsea og Norberta er de beste jakthundene jeg har hatt i mitt eie hittil så de gode jaktlige egenskapene ønsket jeg kun å videreføre. Derfor hadde jeg nok en gang hovedfokus på helse/hofter, hannhunden måtte være ifra et Hd-fritt kull med en Hd-indeks på over 100 og ha sterke hofte-linjer bak seg. Helst norske linjer fordi vi har en del informasjon og historikk på de siden Norberta er 2.generasjons import-hund på både mor- og farssiden og jeg ville ha en ren utavls-kombinasjon ikke noe linjeavl/innavl. Selv om jeg «visste» at mora Chelsea avlet gode hofter så var det jo slett ingen garanti for at dattera hennes; Norberta avlet like bra selv om hun har A-hofter. Hun har jo tross alt lavere Hd-indeks enn Chelsea pga. slekta hennes her i Norge. http://www.valhall-kennel.net/2019/10/16/spennende-combo/
Alle slike detaljer tar jeg med meg i beregningen når jeg skal velge en hannhund og i Norberta sitt tilfelle valgte jeg for første gang å ha noe fokus på eksteriør. Valget falt tilslutt på N UCH Kamvatnet’s Fant, hovedsakelig fordi han var fra et Hd-fritt kull og hadde god HD-indeks og innavlsgraden var 0% da jeg ønsket å ha ren ut-avls kombinasjon fordi jeg ønsker å bidra til å opprettholde den genetiske bredden i rasen her i Norge. Bonus var at Fant hadde gode resultater på Skogsprøver også var han utstillingschampion. X-tra bonus var jo at hannhundeier ønsket å beholde en valp selv etter kombinasjonen. Resultatet ble P – kullet 5 av 6 røntget HD-fri alle med A-hofter! 4 av 6 er nå stilt på jaktprøver og 2 av de er jaktpremiert. 3 av 6 er stillt på utstilling med 2 Excellent og Very Good. Neste valg av hannhund til Norberta blir nok noe ala det samme, hannhund ifra HD-fritt kull etc.
Når jeg planla første kullet til Norberta så planla jeg samtidig å ha et tredje og siste kull på Chelsea fordi hun hadde avlet så godt i de to foregående kull. Jeg hadde lagt merke til og lenge fulgt med på Tinderypen’s Louis Le Bon Chasseur da jeg kjente til kullsøster’n hans veldig godt. Han er også en etterkommer av Reisavannet’s B-aylo (bestefar) som hadde vist seg å være en vellykket kombinasjon med Chelsea tidligere. Hadde ved en tidligere anledning tenkt tanken på å bruke kullbror Tinderypen’s Odin med A-hofter og Hq-tall på 0.95 men siden Odin allerede var blitt brukt i avl og ikke var jaktpremiert selv, og iom at jeg visste at Chelsea avler gode hofter ønsket jeg å bruke Louis i stedet til tross for at hadde B-hofter og lavere Hd-indeks så sa «magefølelsen min» at jeg burde bruke ham fordi han var så godt dokumentert på jaktprøver.
Louis hadde 8 x 2.premier på jaktprøver så jeg var 90% sikker på at det kom til å bli gode «jaktmaskiner» av eventuelt avkom. Jeg lærte på et tidlig tidspunkt som oppdretter å se etter eller å vektlegge en hund som har feks. flere premieringer på jaktprøver feks. flere 2.premier, så betyr det vanligvis at den er mer «stabilt» god jakthund versus en hund som har eksempelvis 1 x 1.premie på jaktprøve, dette er selvfølgelig ingen «regel» men det var en annen oppdretter som fortalte meg dette når vi skulle ha vårt andre kull og det er jo ganske logisk. Dette var også svak linjeavl på den topp franske avlshunden Lurky Des Sous Claires så eksteriøret var jeg ikke nevneverdig bekymret over selv om Louis ikke var utstillingspremiert.
Innavlsgrad: 1,685% (Beregnet på 5 generasjoner) Fiktiv Stamtavle: Louis – Chelsea
Legg igjen en kommentar