Det har tatt meg lang tid å samle nok energi til å skrive om Eros, vi måtte dessverre ta farvel med ham den 18.Mars 2024. Det var kjempetrist, han har fulgt meg i nesten 15 år. 14år og 8mnd. gammel ble han, men han har gradvis blitt svakere og svakere etter jul og nyttår. De siste dagene sviktet bakbeina hans og han slet med å gå og vi måtte bære ham. Da innså vi at han må få slippe, selv om det var forferdelig trist og vondt.

Eros var min «velcro-dog/borrelås – hund», og han fulgte meg i tykt og tynt. Nå når det har gått noen måneder så er de små tingene man savner feks.hver gang jeg gikk i dusjen så lå han på bade-golvet til jeg var ferdig dusjet, og han fulgte etter meg hvor enn jeg gikk i huset og overalt hvor han fikk lov. Noen ganger ble jeg irritert fordi han var så «klengete», men jeg skulle gitt mye for å få han tilbake igjen.

Har lært så utrolig mye av den hunden <3 Han var den første hunden som jeg fikk til å apportere i vann, for Eros elsket å svømme/bade. Han var en naturlig lyst – apportør og vi syns det var gøy å gjøre sammen. I sine yngre og på eldre dager så hentet han det meste som jeg kastet uti vannet til ham. Det er mye mer jeg kunne skrevet om Eros men det gjør rett og slett for vondt. Med ham så føles det som om vi har mistet alle våre 4 første Bretoner nok en gang; Ares, Bonnie, Ailo og nå Eros.

“No heaven will not ever Heaven be. Unless my dogs are there to welcome me.” 

– Anonymous